I denne artikkelen så skal vi gå igjennom hva du skal tenke på når du skal velge deg batteribank. 

Hva betyr Ah / Wh / Volt / C100 ?

I Norge så har det historisk vært brukt hovedsaklig 12V på batterier på hytter, og man har ofte snakket om Ah eller At (Amper Timer) når man skal velge hvor mye energi man skal kunne lagre på batteriet. Det går greit å snakke om Ah når man vet hvor mange volt det er på batteriene, men det mest korrekte er å snakke om Wh eller Wt (Watt timer) som er samme enhet som strømmåleren hjemme måler.

Eksempel 1: Har du et batteri på 12V og 285Ah, så kan dette batteriet lagre en energimengde på 3420Wh eller 3.42kWh. Dette er 5% av det en norsk enebolig bruker i snitt av energi pr dag.

Eksempel 2: Har du fire stk 12V 285Ah batteri koblet i serie (slik at det blir 48Volt), så kan denne banken lagre (48x285) 13690Wh eller 13,68kWh. Dette er 20% av det en norsk enebolig i snitt bruker av energi pr dag.

 Volt er spenningen eller potensialet mellom pluss og minus på batteribanken din. Kobler du fire stk 12 Volt batteri i serie (plus-minus-plus-minus...) så får du 48V. Kobler du fire stk 12 Volt batteri i paralell(pluss-pluss og minus-minus) så får du kun 12V.
VIKTIG: Ved paralellkobling av batterier så må du ikke koble mer enn maks fire helst maks tre batterier i paralell. Brudd på denne regelen vil gjøre at batteribanken din kan gå i stykker etter kort tid (1-2 år).
VIKTIG 2: Aldri koble nye batterier inn i en en bank med eldre batterier. Brudd på dette vil medføre at batteriet kan eksplodere.

Når man tapper et batteri for strøm, så vil noe av energien i batteriet gå over til varme. Ved rask utlading vil mye energi gå tapt, ved sakte utladning går mindre energi tapt. På batterier så er det normalt oppgitt  C5/C10/C20/C50/C100 etc. Tallet rett etter C sier om hvor mange timer man bruker på å lade ut batteriet helt og antall Ah etter sier hvor mye strøm man kan forvente å få ut av batteriet i denne perioden. Et batteri med en C100 verdi på 285Ah, vil da kunne gi ut 285Ah hvis man tømmer batteriet fra 100% til 0% over 100 timer. 

Selv om de fleste batterier i Norge markedsføres med C100 verdier, så lønner det seg å velge batteriet med størst lagringskapasitet over den utladningen man normalt selv kommer til å bruke. Hvis man skal være på hytta i 48 timer, og lade ut batteriet fra 100%-50% over 48timer så er C100 verdien et greit utgangspunkt. Dersom du skal lade ut batteriet fra 100-50% over et døgn, så er C50 tallet å sammenligne. 

Men husk også at spesielt kinesiske batteriprodusenter, som gjerne ikke selger i eget navn ofte ikke har noen skrupler mot å skryte på seg høyere lagringskapasitet enn de faktisk har. Så husk også å sammenligne batterier fra ulike leverandører som veier det samme. Det er fysiske begreninsninger til hvor mye strøm du kan lagre med ett kilo bly, så har har du to batterier det et batteri på 70kg har en C100 verdi på 350Ah, og et annet batteri veier 77kg, men kun har en C100 verdi på 285Ah, så inneholder sist nevnte mest sannsynlig 10% høyere kapasitet enn det førstnevnte selv om C100 verdiene skulle tilsi noe annet. 

Skal man velge 12V, 24V eller 48V?

 De fleste hyttestrømsanlegg i Norge er basert på 12V, og det er fint så lenge du ikke skal gjøre om strømmen til 230V. Men siden stadig fler og fler ønsker å benytte seg av 230V utstyr på hytta, så må man tenke på om man istedet bør velge en batteribank på enten 24V eller 48V. Hovedårsaken til dette er at når man kun har 12V og feks. ønsker å ha en 2kW inverter for å kunne kjøre for eksempel støvsugeren, så kommer denne til å trekke 2000/12=166A. Er det 2 meter mellom batteriene og inverteren så må man ha 120mm2 ledninger hvis man ønsker mindre enn 1% tap. 120mm2 er veldig tykke kabler. Inne i selve inverteren så skaper også dette et problem, og her kan man ikke bruke så tykke kabler, så her benytter man i stedet tynnere ledere som da blir varme og som igjen da gjør at inverteren blir mindre effektiv. Det er faktisk ikke uvanlig med 12V invertere ned mot 75% effektivitet. Hvis man istedet kunne gå for 24V så ville dette kun kreve 70mm2 kabler, og desto mindre tap inne i inverteren. Og ved 48V hadde man klart seg med 35mm2 kabler. 

Som tommelfinger regel så anbefaler vi kundene våre å holde seg under 100Ampere i nominell last fra batteriene, dvs. ca 1200W ved 12V, 2400W ved 24V, og 4800W ved 48Volt. 

 Hvis du skal lade batteriene fra en generator også så kan man også ha i bakhodet at en lader på 48V og 30Ampere, kan lade et batteribank 4 ganger raskere enn en lader på 12V og 30 Ampere. Dvs. at den samme batteribanken trenger kun 25% av tiden med generatorkjøring når dener satt opp i 48V istedet for 12V.

Men har du en hytte med 12V i dag og ønsker å oppgradere til 24V eller 48V, så må man enten ha en 24/48V eller 230V til 12V omformer for dagens utstyr, eller bytte ut dagens 12V utstyr til 230V. 

Hvor mye batterilagring trenger jeg?

Det enkle svaret er mest mulig, da man egentlig aldri kan ha for stor batteribank. For har du en stor batteribank og kun bruker 10% av den gjevnlig, så vil levetiden bli vesentlig lenger enn om du har en mindre bank som må kjøres ned til 50% gjevnlig. 

Selv om alle Deep-cycle-batterier, kan lades nesten helt ut, så blir levetiden veldig kort om dette gjøres til vanlig. Det mest øknomiske er vanligvis å kun ta de ned til 50% før de lades opp igjen.

Hvis du kun skal lade batteriene med solceller mellom hver gang du er på hytta, så bør du velge en bank som kan lades ned til 50% mens du er der. Bruker du hovedsaklig hytta i helgene så bør du ha et bank som holder for 2 dagers bruk. Du må da summere hvor mye strøm du kommer til å bruke pr dag.

Eksempel
15 minutter med en 1600W støvsuger = 0,25*1600 = 400Wh
6 timer med TV som trekker 50W = 6x50= 300Wh
12 timer med 6 ledlys på 8Watt = 12x6x8= 576Wh
Dvs. totalt  1276Wh pr dag, og 2552Wh på to døgn.
Siden batteriet kun skal lades ned til 50% så må det det være dobbelt så stort som dette. Dvs. 5100Wh.
Skal batteribanken være på 12V så blir dette 425Ah, på 212Ah på 24V, eller 106Ah på 48V.

 

Skal jeg velge AGM, bly-syre eller OPzS batterier?

Det viktigste når du skal velge batteri til solcelleanlegget ditt er at du velger batterier som er laget for å bli tømt langt ned. Vanlige startbatterier har meget tynne blyplater og stor overflate for å kunne levere mye strøm på kort tid, og er laget for å kun tømmes med 5-10% før de lades opp igjen. Tar du de lenger ned vil man slite på blyplatene slik at de til slutt smuldrer opp og batteriet er ødelagt. Det neste på stigen er fritidsbatterier, som er både halvdårlige startbatterier og ikke brukbare for flere års drift i et solcelleanlegg. 

Det du skal velge er et så kalt "Deep-cycle" batteri. Disse er laget for å tømmes ned til at det kun er 10-20% igjen av de (selv om dette ikke er bra for de i lengden). Men de er ofte desifgnet for å kunne kjøres ned til 50% før de lades opp igjen. Blandt disse batteriene så finnes det flere typer batterier igjen:

AGM
Her er det glass-fiber matter mellom hver blyplate som batterisyren holdes inne i.
Anbefalt for de aller fleste. Har gode kulde egenskaper. Krever ikke vedlikehold. Må lades litt forsiktig.

Bly-syre
Standard batterier med flytende syre.
Kan misshandles mer, kan lades mer høye spenninger mot at det fylles på batterivann oftere. Kan vekkes til live om de er sulfatert. Krever litt kjærlighet, men kan gi mange års bruk tilbake. 

Gel
Her er syren i gele mellom platene
Har mye av de samme egenskapene som AGM batterier

OPzS
Bly-syre batterier med lite vedlikehold og designet for 20-25 års drift
De beste og dyreste batteriene til solcelleanlegg 

Posted in Produktguider By

Store Admin